Etter andre verdenskrig hadde den norske økonomien vokst.
Bønder og fiskere fikk gode priser for det de produserte, og de som investerte
i shippingaksjer ble rike. Få tjente penger, og de fleste opplevde at prisene
steg. Lønninger stod stille eller sank, og arbeidsløsheten økte.
En viktig årsak var Norges Bank gjeninnføring av
gullstandarden for krona. Norge hadde en særnorsk krise i 1922, hvor den norske
krona ikke var i nærheten av gullstandarden. Dette førte til at den norske
kronen ble svært følsom ovenfor børsen. Folk var skeptiske og pessimistiske.
Det var børsspekulasjon i Norge og det førte til at produksjonen av varer i
Norge sank.
I 1921 ble Norges
Sosialdemokratisk Parti dannet av Magnus Nilsen og Olav Oksvik. Begge to hadde
trukket seg ut fra DNA for å danne det nye partiet. I 1923 ble NKP, Norges
Kommunistiske Parti, dannet av venstrevingede gruppen i DNA. Etter dette trakk
DNA seg ut av Komitern.
I 1925 kom det nok en særnorsk krise. Denne
krisen hadde sine røtter fra paripolitikken. Paripolitikken gikk ut på at den
norske krona skulle drives opp til gammel gullverdi. Dette ble sett på som
nødvendig for å opprettholde internasjonal tillit til den norske krona.
Årsaken til splittelsen i arbeiderpartiet på
1920 tallet var synet på hva som skulle til for å gjennomføre en revolusjon. De
store gjeldene fra 1922 la sine spor. Spesielt jordbruket ble hardt rammet.
Jordbruket hadde tatt opp store summer i lån for å modernisere og mekanisere
jordbruket etter 1. Verdenskrig. Dette førte til en økning i arbeidsledigheten.
Christopher Hornsrud fikk i oppdrag av Kong Haakon
å danne en regjering. Den ble kalt Hornsrud regjeringen. Den fikk en kort
levetid fordi i regjeringserklæringen demmes gikk det klart fram at det
kapitalistiske samfunnet skulle skiftes ut med et sosialistisk.
Fedrelandslaget ble stiftet fordi radikaliseringen
av arbeiderpartiet og dannelsen av NKP skapte frykt på høyresiden. I 1930 årene
var også Nasjonal samlingen dannet, ledet av Quisling. Dette gjorde så
Fedrelandslaget mistet sin innflytelse.
Kriseforlikene endret statens rolle fra å være en
passiv tilrettelegger, til en aktiv styrer av markedet. Hovedavtalen var et
sett med regler hvor konflikter skulle løses fredelig gjennom forhandlinger. De
som inngikk i hovedavtalen var som regel fiender, som måtte finne en felles
løsning. Hovedavtalen har gjennom årene blitt endret på, men gjelder fortsatt.
I mellomkrigs tiden ble også arvehygiene et politisk tema. Læren om hvordan gener videreførtes fra en generasjon til neste, særlig i planteproduksjon og dyreavl. Rasismen var også et tema som ble større, og «sosialt mistilpassede» mennesker ble ofte veldig forskjellsbehandlet.
