Sammendrag av kapittel 16 - Norge i mellomkrigstiden

Etter andre verdenskrig hadde den norske økonomien vokst. Bønder og fiskere fikk gode priser for det de produserte, og de som investerte i shippingaksjer ble rike. Få tjente penger, og de fleste opplevde at prisene steg. Lønninger stod stille eller sank, og arbeidsløsheten økte.

En viktig årsak var Norges Bank gjeninnføring av gullstandarden for krona. Norge hadde en særnorsk krise i 1922, hvor den norske krona ikke var i nærheten av gullstandarden. Dette førte til at den norske kronen ble svært følsom ovenfor børsen. Folk var skeptiske og pessimistiske. Det var børsspekulasjon i Norge og det førte til at produksjonen av varer i Norge sank.

I 1921 ble Norges Sosialdemokratisk Parti dannet av Magnus Nilsen og Olav Oksvik. Begge to hadde trukket seg ut fra DNA for å danne det nye partiet. I 1923 ble NKP, Norges Kommunistiske Parti, dannet av venstrevingede gruppen i DNA. Etter dette trakk DNA seg ut av Komitern.

I 1925 kom det nok en særnorsk krise. Denne krisen hadde sine røtter fra paripolitikken. Paripolitikken gikk ut på at den norske krona skulle drives opp til gammel gullverdi. Dette ble sett på som nødvendig for å opprettholde internasjonal tillit til den norske krona.

Årsaken til splittelsen i arbeiderpartiet på 1920 tallet var synet på hva som skulle til for å gjennomføre en revolusjon. De store gjeldene fra 1922 la sine spor. Spesielt jordbruket ble hardt rammet. Jordbruket hadde tatt opp store summer i lån for å modernisere og mekanisere jordbruket etter 1. Verdenskrig. Dette førte til en økning i arbeidsledigheten.

Christopher Hornsrud fikk i oppdrag av Kong Haakon å danne en regjering. Den ble kalt Hornsrud regjeringen. Den fikk en kort levetid fordi i regjeringserklæringen demmes gikk det klart fram at det kapitalistiske samfunnet skulle skiftes ut med et sosialistisk.

Fedrelandslaget ble stiftet fordi radikaliseringen av arbeiderpartiet og dannelsen av NKP skapte frykt på høyresiden. I 1930 årene var også Nasjonal samlingen dannet, ledet av Quisling. Dette gjorde så Fedrelandslaget mistet sin innflytelse.

Kriseforlikene endret statens rolle fra å være en passiv tilrettelegger, til en aktiv styrer av markedet. Hovedavtalen var et sett med regler hvor konflikter skulle løses fredelig gjennom forhandlinger. De som inngikk i hovedavtalen var som regel fiender, som måtte finne en felles løsning. Hovedavtalen har gjennom årene blitt endret på, men gjelder fortsatt.

I mellomkrigs tiden ble også arvehygiene et politisk tema. Læren om hvordan gener videreførtes fra en generasjon til neste, særlig i planteproduksjon og dyreavl. Rasismen var også et tema som ble større, og «sosialt mistilpassede» mennesker ble ofte veldig forskjellsbehandlet.