fredag 10. juni 2016

Fra gjenoppbygging til velferdsstat - befolkningsvekst

I etterkrigstiden var det økonomisk vekst i Norge og den velferdsstaten vi har i dag begynte å ta form. I denne innlegget skal vi se nærmere på hva befolkningsveksten I Norge hadde å si for denne perioden, med et hovedfokus på innvandring og utvandring.

Fra 1961-1975 var det en vekst i innflytninger til Norge med ca 3000 personer per år (ssb.no), trolig som følge av den bedrede økonomien i landet. Bedre økonomi med flere jobber på arbeidsmarkedet førte til et større behov for arbeidskraft som ikke lenge kunne dekkes av bare den norske befolkning (Cappelendamm.no). Det forekom derfor en økt innvandring til Norge. En annen mulig grunn til økningen verdt å nevne var internasjonale konvensjoner Norge skrev under på som stilte krav til at Norge skulle behandle asylsøknader og gi beskyttelse til de som hadde behov for det. Flere flyktninger kunne komme til Norge og flere innvandrere kunne kreve å få søke om asyl (snl.no).

I perioden 1976-1980 stagnerte derimot innvandringen på omkring 18000 per år (ssb.no) med innføringen av innvandringsstoppen i 1970, som ble gjort permanent i 1975. Den kom som et resultat på den økende arbeidsledighet, hvor hensikten med stoppen var å redusere arbeidsinnvandringen. Tilsynelatende var det ikke nok arbeid til alle innvandrerne som kom til Norge eller økende pengeoverføringer i form av velferdsytelser slik som for eksempel barnetrygd til større innvandrerfamilier kan ha vært en mulig årsak. Boliger spesielt viste seg å bli vanskelig for innvandreren å skaffe seg (cappelendamm.no).

Til tross for innvandringsstoppen økte i perioden 1980-1990 antallet tilflyttere til Norge med ca 8000, fra i underkant av 19000 til ca 27000 personer i året (ssb.no). Dette kan trolig skyldes at retten til familiegjenforening med de som allerede hadde fått asyl i Norge (snl.no) ikke inngikk i stortingets tiltak med innvandringsstoppen i 1970.

En ny stagnasjon av innvandring oppsto i perioden 1986-1995 muligens grunnet innstramming av vilkårene for innvandring i 1980-årene under Gro Harlem Brundtlands regjering (snl.no). Under denne perioden hadde antallet innflyttere fra Europa økt med omkring 4000 personer, hvor en betydelig del kom fra det krigsrammede Bosnia-Hercegovina (ssb.no). Denne stagnasjonen opphørte imidlertid etter 1995 hvor tilflyttingen til landet økte fra 27000 til ca 34000, hvor en mulig grunn til dette kan ha vært mindre restriktive regjeringer og storting. Dette som følger av større internasjonalt press om mer fri fly av mennesker fra omverden og da i størst grad EU som Norge i 1985 hadde skrevet under på en avtale med, Schengen-avtalen.

En annen ting vi kan se på for å få en oversikt over befolkningsveksten er utflytting. Antallet mennesker som flyttet fra Norge økte i takt med menneskene som flyttet ut og sank to ganger i takt med antall innflyttinger. I 1971-1975  trolig grunnet innvandringsstoppen som begrenset antallet arbeidsinnvandrere som flyttet ut og i 1990-1995 perioden i størst grad trolig det store antallet Bosnia-Hercegovina flyktninger som var kommet til Norge for å bosette seg. Ser vi på nettoinnflytting har den gradvis økt noe som vitner om en økende befolkning og sterkere økonomi for flere å ta del i gjennom arbeid og bo. Ser vi på nettoinnflytting I 1971-1975 årene økte den med et byks med omkring 3000 fra året før, noe som kan vitne om at innvandringsstoppen til en viss grad fungerte og gjorde at flere arbeidsinnvandrere bosatte seg permanent.

Til sist kan det være nyttig å se på hva slags regler som gjelder for innvandring til Norge i dag. Først og fremst preges reglene av EU samarbeid hvor Dublin-avtalen forhindrer asylsøkere fra å søke flere steder og bli sendt fram og tilbake mellom europeiske land. Også er det Schengen-avtalen som sørger for mindre strenge grenser mellom medlemslandene og mer fri flyt av mennesker. Skal man søke som asyl i Norge har man selv ansvar for å sette seg inn hva slags regler som gjelder for dem og deres situasjon (samfunnskunnskap.no). Ser vi på dagens regjering er reglene for innvandring blitt skjerpet og overholdt i større grad enn før. Det kan vi for eksempel se på mennesker som har blitt stoppet på grensen mot Russland og sendt tilbake om de allerede har fått innvilget opphold der, på tross av humanitær risiko som disse menneskene møtte ved å måtte sykle også tilbake i kaldt og dårlig vær.

torsdag 7. april 2016

Den kalde krigen - Marshallhjelpen

I denne oppgaven skal jeg ta for meg betingelsene for Marshallhjelpen under den kalde krigen, og skrive en kontrafaktisk tekst om hvordan Europa hadde utviklet seg dersom Marshallhjelpen ikke hadde eksistert.

Marshallhjelpen, også kalt Marshallplanen var et amerikansk hjelpeprogram som var rettet mot Europa, og ble satt i gang i 1947 etter andre verdenskrig. Det ble satt i gang av den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall. Planen innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på rett kurs, mot at de åpnet for mer frihandel, og alle landene i Europa ble tilbudt hjelpen, til og med Sovjetunionen. Sovjetunionen takket nei, men til slutt hadde totalt 18 land takket ja til hjelpen.

Dersom Marshallhjelpen aldri hadde eksistert hadde nok Europa utviklet seg på en mye saktere måte, og av dette hadde nok risikoen til en ny krig økt. Uten Marshallhjelpen hadde aldri Europa fått tilsendt økonomisk støtte, redskaper til bønder, og mengden produksjon av mat hadde ikke økt så mye som den gjorde. Uten dette hadde ikke industri - og jordbruksproduksjonen økt så mye som den gjorte, og fattigdom og hungersnød kunne preget landene i en lengere tid fremover.
De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske. Kritiske røster til Marshallhjelpen påstod at planen var en amerikansk økonomisk imperialisme, og at det var et forsøk på å få kontroll over Vest-Europa på samme måte som Sovjeterne kontrollerte Øst-Europa. Det var et resultat av USAs geopolitiske mål, heller enn sjenerøsitet. Dersom Europa aldri hadde blitt tilbudt Marshallhjelpen ville nok ikke den kommunistiske innflytelsen blitt redusert i sterk grad, eller de kommunistiske partier blitt mindre populære, og den Sovjetiske unionen kunne til slutt kontrollert hele Europa. Europa kunne blitt i stor grad en kommunistisk verdensdel uten fellesskap, uten NATO, og ikke sterke nok til å stå imot en eventuell krig.

Når det gjelder hvilke muligheter vest-europeiske land hadde til å motstå presset fra den kommunistiske utviklingen og Sovjetunionen uten særlig støtte fra USA, kunne nok landene prøvd å danne en type allianse eller union, hvor de kunne ha forsøkt å lage en plan for videre oppbygging av økonomi og politikk.

I konklusjon, hadde Europa trolig vært annerledes enn Europa slik den er i dag. Politikken og økonomien kunne sett annerledes ut, særlig i Sør-Europa, og flere land hadde nok slitt med arbeidsløshet, sult og fattigdom. Industri og jordbruksproduksjon hadde aldri økt så raskt som det gjorde, og som sagt ville aldri NATO eksistert, i så fall aldri blitt en suksessfull organisasjon. 

fredag 19. februar 2016

Kildeoppgave - Andre verdenskrig

I denne oppgaven skal jeg ta for meg de 5 kildene fra andre verdenskrig. De er alle primærkilder, fordi de er de eneste kildene som i dag finnes etter andre verdenskrig, og de vil forbli primærkilder til det finnes eldre utgivelser av disse dokumentene, eller eldre, nye kilder dukker opp. Kildene er talende, fordi de inneholder et budskap i form av tekst, symboler, bilde eller lyd. Alle kildene er beretninger, som betyr at de er rester fra fortiden og kan gi oss informasjon om hendelser fra den tiden de ble til.

Den første kilden er en plakat fra andre verdenskrig, som er satt sammen av bilder og tekst. Den har overskriften "Våpen fra hele Europa - besegler Stalins undergang!". Vi får ut fra bilde og tekst informasjon om hva slags våpen som ble brukt under andre verdenskrig. Det ble blant annet brukt jaktfly, flammekastere, miner, bomber og pansrete kjøretøy. Bildene på plakaten gir oss et overblikk over hvordan de forskjellige våpnene og fabrikkene så ut, og hvordan de fungerte under krigen. Teksten på plakaten beretter at Tyskland og Sovjetunionen kjempet mot hverandre under krigen. Plakaten tyder til at Sovjet var veldig underlegne under andre verdenskrig i forhold til Tyskland, etter som Tyskland hadde vitenskapsmenn med moderne kunnskaper, ingeniører og arbeidere med gamle tekniske tradisjoner, rikelige forekomster og verdens største råjernsproduksjon som sikret dem det europeiske forsprang, ifølge teksten på plakaten. 

Den neste kilden er igjen en plakat. Denne plakaten bærer preg av tekst og bilde, og på plakaten kan vi se bilde av en SS-soldat og en mann med en vikinghjelm på hodet. På plakaten står det "Nordmenn - Kjemp for Norge" i stor tekst, og en litt mindre tekst hvor det står "Meld deg i Stortingsgata 12 OSLO". Denne kilden er en normativ kilde, ettersom det ligger et ønske bak den. Jeg tolker det som et ønske om at Nordmenn skal engasjere seg i krigen, at de skal dra ut i kamp. Jeg tror de har plassert inn en viking på plakaten, istedenfor en norsk soldat for å spille på nordmennene sin nasjonalfølelse. Plakaten forteller oss også om utrustningen til SS-soldatene under andre verdenskrig. Denne kilden kan brukes som en levning. Den forteller oss at Norge ikke kjempet for Tyskland under krigen, men mot. Hvis Norge hadde vært på Tysklands side, hadde ikke denne kilden vært et behov.

Den tredje kilden er også en plakat. Denne er preget av teksten "Med Waffen-SS og Den norske legion mot den felles fiende….. mot Bolsjevismen". På plakaten ser vi bilde av en SS-soldat og en norsk offiser som gir hverandre et håndtrykk. Waffen-SS er den best trente ordinære tyske hær, altså en SS-soldat er en tysk soldat. Som på den forrige kilden spiller denne kilden også på den norske nasjonalfølelsen, ettersom det er et vikingskip i bakgrunnen. Det kommer tydelig frem at Norge kjempet sammen mot den felles fienden, mot Bolsjevismen. Denne plakaten beretter til nordmenn at Bolsjevismen, altså Sovjetunionen, er fienden.

Den fjerde kilden er ett verdenskart som viser hvilke land som allierte seg under andre verdenskrig. Verden så ut til å ha vært delt inn i tre grupper: 2 involverte og 1 nøytral. De nøytrale områdene var de som vi kan se er hvite på kartet, som Afrika, Sør-Asia og store deler av Sør- og Mellom-Amerika. Her ser vi også at Norges naboland var nøytrale under krigen. De involverte vil da være aksemaktene og de allierte. Under aksemaktene ser vi Tyskland, Japan, Italia, Ungarn, Bulgaria og Romania. Under de allierte finner vi USA, USSR, Storbritannia, Kina, Australia og mange andre store land og områder, samt Norge. Kilden beretter at aksemaktene var i stort undertall. Som levning forteller kilden oss at Tyskland ikke var så overlegne som det virker som de var. 

Den siste kilden er et er radiosending fra NRK, satt sammen i form av bilde og lyd. Radiosendingen er sendt fra London, ettersom NRK flyttet virksomheten sin dit under krigen. Kilden forteller om nye hendelser i kobling med krigen. I lydklippet kan vi høre om at den norske overkommandoen har sendt ut et melding om at det evakueres 500-600 mennesker fra Sørøya i Vest- Finnmark, og at Amerikanske bombefly har flydd over Tyskland. Deretter følger 13 særmeldinger som hemmeligholdt viktige beskjeder. Kilden kan brukes som en levning. Vi skjønner nå at radioen var et viktig kommunikasjonsmiddel i krigen, og det antas at Norge og Storbritannia samarbeidet under andre verdenskrig.  


onsdag 3. februar 2016

Årsaker til andre verdenskrig

                                  
I slutten av 1920-tallet ble hele verden rammet av en depresjon. Handelen ble redusert, bedrifter tapte inntekter, prisene falt og arbeidsledigheten økte. Den store kulturnasjonen Tyskland følte seg ydmyket etter tapet, depresjonen rammet tyskerne hardt og tiden fremover så dyster ut for landet.
Versaillestrakten, en fredstraktat som ble sluttet mellom de allierte og Tyskland etter den første verdenskrig, var et ømt punkt for tyskerne. De mistet landområder, betalte store erstatninger og ble fratatt landsdeler. Det tyske folk var ikke fornøyd med traktaten, og mange mente kravene var for harde. Innbetalingen av de amerikanske lånene hadde drastiske konsekvenser for regjeringen ettersom det la beslag på store deler av statens inntekter. Fabrikker ble stengt, folk mistet arbeid og staten fikk lite penger. Dette førte til at Tyskland ikke klarte å betale erstatningen Versaillestraktaten hadde pålagt dem. Folk ble misfornøyd med regjeringen, men så noen år senere ble en mann med store ord og en talekunst evne av høyeste grad stemt opp til rikskansler.

I januar 1933 ble Adolf Hitler rikskansler i Tyskland. Nesten umiddelbart begynte han i hemmelighet å bygge opp Tysklands hær og våpen. I 1934 økte han størrelsen på hæren, begynte å bygge krigsskip og skapte et tysk luftforsvar. Verneplikt ble også innført, noe som var forbudt i Versaillestraktaten. Den militære industrien Hitler skapte ble viktig for det tyske folket. Millioner av dem ble satt i arbeid, som førte til at folk og familier generelt fikk det bedre. Dette er en av grunnen til at så mange tyskere støttet Hitler. Hitler var en stor folkeforfører, en glimrende taler med evner til å få folk med seg. Ettersom situasjonen til lander var slik den var, var han den rette mann, til rett tid på rett sted. Eller egentlig feil mann, til feil tid på feil sted.

De største delene av verden hadde et ønske om å bevare freden, men slik ble det altså ikke. Hitler var på ingen måte en mann av sine ord, og begynte å invadere landene Versaillestraktaten hadde tatt fra dem i forsøk med å få de tilbake. Etter at Hitler invaderte resten av Tsjekkoslovakia i mars 1939, besluttet Clemenceau fra Frankrike at han ville komme til unnsetning hvis Hitler invaderte Polen. September 1939 invaderte Tyskland Polen, og startskuddet til andre verdenskrig var fyrt av.

Jeg mener Hitler er en årsak i seg selv, og er den årsaken jeg vil trekke frem. Hitler ble født i 1889 i Østerrike, og var fra 1921 «leder» i NSDAP (Det nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet). Som sagt ble Hitler rikskansler og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Tyskland. Han kom til makten etter den økonomiske krisen som oppstod i Tyskland i etterkant av første verdenskrig, og den store depresjonen etter børskrakket i 1929. Ved bruk av propaganda og karismatisk tale appellerte han til arbeider- og middelklassens økonomiske behov og utnyttet datidens nye kommunikasjonsmidler. Dessuten var Hitler den lederen som reddet landet sitt best fra den økonomiske krisen.

Hitler hadde sannsynligvis både regnet med og ønsket en krig. Men han trengte tid til å ruste opp. Han ville styrke Tysklands strategiske stilling og forhindre at landet havnet i en tofrontskrig igjen. I propagandaen krevde han likestilling og selvbestemmelsesrett for det tyske folk. Noe av det første han gjorde var å si opp Tysklands medlemskap i Folkeforbundet, deretter innførte han alminnelig verneplikt i landet. Hitler var en klok mann, og i mellomkrigsårene inngikk han avtaler og allianser, deretter forsøkte han å forhindre en allianse mellom vestmakten og Sovjetunionen. Hans politikk gikk ut på å nøytralisere vestmakten og sikre seg en godkjennelse av en ekspansjon mot øst.


Hitler sine neste skritt var å ta tilbake de landene som hadde blitt fratatt Tyskland, og i 1938 marsjerte Tyskland inn i Østerrike. Hitler lovet at Anschluss var slutten på hans ekspansjonistiske mål og at han ikke ønsket å risikere krig. Men som sagt holdt Hitler sjeldent sine ord, og i 1939 invaderte de Tsjekkoslovakia og senere Polen som ble den utløsende faktoren til andre verdenskrig. 

søndag 10. januar 2016

Sammendrag av kapittel 16 - Norge i mellomkrigstiden


Etter andre verdenskrig hadde den norske økonomien vokst. Bønder og fiskere fikk gode priser for det de produserte, og de som investerte i shippingaksjer ble rike. Få tjente penger, og de fleste opplevde at prisene steg. Lønninger stod stille eller sank, og arbeidsløsheten økte.

En viktig årsak var Norges Bank gjeninnføring av gullstandarden for krona. Norge hadde en særnorsk krise i 1922, hvor den norske krona ikke var i nærheten av gullstandarden. Dette førte til at den norske kronen ble svært følsom ovenfor børsen. Folk var skeptiske og pessimistiske. Det var børsspekulasjon i Norge og det førte til at produksjonen av varer i Norge sank.

I 1921 ble Norges Sosialdemokratisk Parti dannet av Magnus Nilsen og Olav Oksvik. Begge to hadde trukket seg ut fra DNA for å danne det nye partiet. I 1923 ble NKP, Norges Kommunistiske Parti, dannet av venstrevingede gruppen i DNA. Etter dette trakk DNA seg ut av Komitern.

I 1925 kom det nok en særnorsk krise. Denne krisen hadde sine røtter fra paripolitikken. Paripolitikken gikk ut på at den norske krona skulle drives opp til gammel gullverdi. Dette ble sett på som nødvendig for å opprettholde internasjonal tillit til den norske krona.

Årsaken til splittelsen i arbeiderpartiet på 1920 tallet var synet på hva som skulle til for å gjennomføre en revolusjon. De store gjeldene fra 1922 la sine spor. Spesielt jordbruket ble hardt rammet. Jordbruket hadde tatt opp store summer i lån for å modernisere og mekanisere jordbruket etter 1. Verdenskrig. Dette førte til en økning i arbeidsledigheten.

Christopher Hornsrud fikk i oppdrag av Kong Haakon å danne en regjering. Den ble kalt Hornsrud regjeringen. Den fikk en kort levetid fordi i regjeringserklæringen demmes gikk det klart fram at det kapitalistiske samfunnet skulle skiftes ut med et sosialistisk.
Fedrelandslaget ble stiftet fordi radikaliseringen av arbeiderpartiet og dannelsen av NKP skapte frykt på høyresiden. I 1930 årene var også Nasjonal samlingen dannet, ledet av Quisling. Dette gjorde så Fedrelandslaget mistet sin innflytelse.

Kriseforlikene endret statens rolle fra å være en passiv tilrettelegger, til en aktiv styrer av markedet. Hovedavtalen var et sett med regler hvor konflikter skulle løses fredelig gjennom forhandlinger. De som inngikk i hovedavtalen var som regel fiender, som måtte finne en felles løsning. Hovedavtalen har gjennom årene blitt endret på, men gjelder fortsatt.

I mellomkrigs tiden ble også arvehygiene et politisk tema. Læren om hvordan gener videreførtes fra en generasjon til neste, særlig i planteproduksjon og dyreavl. Rasismen var også et tema som ble større, og «sosialt mistilpassede» mennesker ble ofte veldig forskjellsbehandlet.