I etterkrigstiden var det økonomisk vekst i Norge og den velferdsstaten vi har i dag begynte å ta form. I denne innlegget skal vi se nærmere på hva befolkningsveksten I Norge hadde å si for denne perioden, med et hovedfokus på innvandring og utvandring.
Fra 1961-1975 var det en vekst i innflytninger til Norge med ca 3000 personer per år (ssb.no), trolig som følge av den bedrede økonomien i landet. Bedre økonomi med flere jobber på arbeidsmarkedet førte til et større behov for arbeidskraft som ikke lenge kunne dekkes av bare den norske befolkning (Cappelendamm.no). Det forekom derfor en økt innvandring til Norge. En annen mulig grunn til økningen verdt å nevne var internasjonale konvensjoner Norge skrev under på som stilte krav til at Norge skulle behandle asylsøknader og gi beskyttelse til de som hadde behov for det. Flere flyktninger kunne komme til Norge og flere innvandrere kunne kreve å få søke om asyl (snl.no).
I perioden 1976-1980 stagnerte derimot innvandringen på omkring 18000 per år (ssb.no) med innføringen av innvandringsstoppen i 1970, som ble gjort permanent i 1975. Den kom som et resultat på den økende arbeidsledighet, hvor hensikten med stoppen var å redusere arbeidsinnvandringen. Tilsynelatende var det ikke nok arbeid til alle innvandrerne som kom til Norge eller økende pengeoverføringer i form av velferdsytelser slik som for eksempel barnetrygd til større innvandrerfamilier kan ha vært en mulig årsak. Boliger spesielt viste seg å bli vanskelig for innvandreren å skaffe seg (cappelendamm.no).
Til tross for innvandringsstoppen økte i perioden 1980-1990 antallet tilflyttere til Norge med ca 8000, fra i underkant av 19000 til ca 27000 personer i året (ssb.no). Dette kan trolig skyldes at retten til familiegjenforening med de som allerede hadde fått asyl i Norge (snl.no) ikke inngikk i stortingets tiltak med innvandringsstoppen i 1970.
En ny stagnasjon av innvandring oppsto i perioden 1986-1995 muligens grunnet innstramming av vilkårene for innvandring i 1980-årene under Gro Harlem Brundtlands regjering (snl.no). Under denne perioden hadde antallet innflyttere fra Europa økt med omkring 4000 personer, hvor en betydelig del kom fra det krigsrammede Bosnia-Hercegovina (ssb.no). Denne stagnasjonen opphørte imidlertid etter 1995 hvor tilflyttingen til landet økte fra 27000 til ca 34000, hvor en mulig grunn til dette kan ha vært mindre restriktive regjeringer og storting. Dette som følger av større internasjonalt press om mer fri fly av mennesker fra omverden og da i størst grad EU som Norge i 1985 hadde skrevet under på en avtale med, Schengen-avtalen.
En annen ting vi kan se på for å få en oversikt over befolkningsveksten er utflytting. Antallet mennesker som flyttet fra Norge økte i takt med menneskene som flyttet ut og sank to ganger i takt med antall innflyttinger. I 1971-1975 trolig grunnet innvandringsstoppen som begrenset antallet arbeidsinnvandrere som flyttet ut og i 1990-1995 perioden i størst grad trolig det store antallet Bosnia-Hercegovina flyktninger som var kommet til Norge for å bosette seg. Ser vi på nettoinnflytting har den gradvis økt noe som vitner om en økende befolkning og sterkere økonomi for flere å ta del i gjennom arbeid og bo. Ser vi på nettoinnflytting I 1971-1975 årene økte den med et byks med omkring 3000 fra året før, noe som kan vitne om at innvandringsstoppen til en viss grad fungerte og gjorde at flere arbeidsinnvandrere bosatte seg permanent.
Til sist kan det være nyttig å se på hva slags regler som gjelder for innvandring til Norge i dag. Først og fremst preges reglene av EU samarbeid hvor Dublin-avtalen forhindrer asylsøkere fra å søke flere steder og bli sendt fram og tilbake mellom europeiske land. Også er det Schengen-avtalen som sørger for mindre strenge grenser mellom medlemslandene og mer fri flyt av mennesker. Skal man søke som asyl i Norge har man selv ansvar for å sette seg inn hva slags regler som gjelder for dem og deres situasjon (samfunnskunnskap.no). Ser vi på dagens regjering er reglene for innvandring blitt skjerpet og overholdt i større grad enn før. Det kan vi for eksempel se på mennesker som har blitt stoppet på grensen mot Russland og sendt tilbake om de allerede har fått innvilget opphold der, på tross av humanitær risiko som disse menneskene møtte ved å måtte sykle også tilbake i kaldt og dårlig vær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar